Forhastede konklusjoner og latterliggjøring ligger bak mange tragedier de siste 2000 år.
Det er viktig å ha et åpent sinn. Det er mye mellom himmel og jord, personlig føler jeg at løvehistorien treffer meg og min sak. Nå er ikke alle saker like og løvehistorien treffer åpenbart ikke alle.
Spørsmålet mitt blir om en lege som aldri har sett løven, eller helt forstår hva løven er, kan overbevise en pasient som vet at den er der, om at den er vekk. Mange evner ikke å se løven selv om de står ansikt til ansikt med den. For barns vedkommende er jeg tilbøyelig til å tro at løven kan manifestere seg som en omsorgsperson eller noen i nærmiljøet. En lærer noe om treet og dets jordsmonn ved å studere frukten det gir.
Har du først vært så uheldig å møte mannen med ljåen (løven) ansikt til ansikt, så glemmer du det ikke. Du har med rette all grunn til å være litt mer på vakt enn du var tidligere. Det er mange som vandrer rundt i sin naive lykkelige boble og mener mannen med ljåen ikke eksisterer. Det blir nytteløst når disse prøver å overbevise deg om at mannen med ljåen er vekk.
Litt fra min historie, kanskje det kan bidra til noe positivt ved at noen kjenner seg igjen?;
Etter mitt møte med ”løven” koblet først hjernen inn i turbomodus, noe som vedvarte i flere år. Deretter ble jeg for første gang på 35 år …ja, hva skal jeg kalle det…litt engstelig/ litt smånervøs/ litt utrygg/ følte en slags uro… (en dertil ukjent følelse).
Vel, den vedvarende moderate uroen medførte en aha opplevelse. Plutselig forstod jeg alle dem som maste om å bli massert under beina og i nakken/skuldre. Hadde aldri forstått behovet for dette, men fikk nå selv et slikt behov.
Fikk avstand fra løven og klarte etter hvert å få hjernen fra turbomodus og ned i fjerde gir. Behovet for massasje under fotsålene avtok og etter hvert opphørte behovet. Anspenthet i nakke og skuldre har avtatt, men ikke opphørt. Det hele gav mange ringvirkninger; dårligere søvn, mage/tarm trøbbel, osv. Det endte med utmattelse hvor sofaen ble min beste venn. Tror så gjerne at mitt møte med ”løven” er en initierende indirekte årsak til min og andres utmattelse. Noen møter ”løven” uforskyldt, andre konfronterer den med viten og vilje.
Personlighet kan være en annen indirekte årsak (er selv en grubler og går til jeg stuper), utallige timer foran pc’n kan være en annen medvirkende årsak (tapper energi), kvikksølvforgiftning kan redusere kroppens immunforsvar, ondskap puster deg i nakken, forvrengt virkelighetsoppfatning, osv. Tror ikke det er en felles fasit, men det bør være mulig å fine et felles grovt mønster.
Er selv nå 80 % (var 20%). Det positive fra min opplevelse er at jeg har fått mye større forståelse for livets skyggeside, levde tidligere i en naiv boble hvor solen alltid skinte. Ser og treffer mange som lever i samme naive boble som jeg gjorde, nytter ikke å si noe til dem, det preller av. Kanskje det hele kan illustreres som at jeg er født på nytt? Det er og har vært en smertefull fødsel, men kanskje jeg til slutt vokser opp som en forbedret utgave av meg selv.
Hvem vet?
Jeg forstår i hvert fall kunst bedre, maleriet ”SKRIK” gir en helt ny mening 
.jpg)
.jpg)
